Det grønne skiftet

Artikkel hentet fra:

Store Norske Leksikon

 

Grønt skifte, eller grønn omstilling, betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning etter FNs bærekraftsmål. Begrepet har foreløpig ingen presis definisjon, men har fått fotfeste i språket og er mye brukt både i politisk retorikk og i mediene, såvel i Norge som internasjonalt. I 2015 ble «det grønne skiftet» kåret til årets nyord av Språkrådet.

Begrepet har fått økt aktualitet som følge av de globale miljø- og klimautfordringene. Det brukes både overordnet om omlegging av samfunnet og mer avgrenset om forandring på spesifikke saksområder og i enkeltsaker. I det første tilfellet betyr det grønne skiftet omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. I det andre tilfellet handler det om en overgang til produkter og tjenester som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.

Det offentlig oppnevnte Lavutslippsutvalget la i 2006 fram en rapport som konkluderte med at det er nødvendig og praktisk gjennomførbart å redusere Norges klimagassutslipp med to tredeler innen 2050 og at dette kan gjøres til en kostnad det er mulig å bære.

Grønne skatter og jobber

På det finanspolitiske området har elementer av et grønt skifte vært drøftet og utredet i lengre tid. Politiske styrings- og virkemidler som grønne avgifter, eller miljøavgifter, og grønne skatter er utredet av to politisk oppnevnte utvalg. Begge bar navnet Grønn skattekommisjon. Den første av disse ble oppnevnt av regjeringen i 1994 og vurderte hvordan skatte- og avgiftspolitikken kan legges opp for å gi et bedre miljø og høy sysselsetting. Dette utvalget la fram sin innstilling i 1996. Neste kommisjon, som fikk et enda videre mandat, ble nedsatt i 2014 og leverte sin endelige innstilling i 2015.

På stadig flere politikkområder utredes mål og dreining av virkemidler for en grønn samfunnsomlegging. Begreper som grønn teknologi, grønn næringsutvikling, grønt arbeidsliv og grønne jobber brukes imidlertid stadig oftere og forventes å bli elementer i det grønne skiftet.

EUs grønne skifte

Første del av EUs grønne vekststrategi («EU Green Deal»), ble lagt fram av Europakommisjonen i desember 2019. En rekke mer spesifikke tematiske temaplaner og strategier er vedtatt for å oppnå Europas grønne skifte. Konkrete kriterier er vedtatt som gjør bærekraftig finansiering og aktiviteter i EU etterprøvbart (taksonomi), som omfatter en rekke sektorer (energiproduksjon, transport og så videre). Europeisk politikk og begrepsapparat bidrar i vesentlig grad til å konkretisere hva det grønne skiftet innebærer i praksis.

Det forventes at EUs Green Deal vil få mye å si både for næringsliv, regelverk og FoU-sektoren også i Norge framover, som følge av denne storstilte grønne omstillingen av Europa.